- occasion
- ə'keiʒən
noun1) (a particular time: I've heard him speak on several occasions.) anledning, tidspunkt2) (a special event: The wedding was a great occasion.) anledning, begivenhet•- occasionallyanledning--------grunn--------høveIsubst. \/əˈkeɪʒ(ə)n\/1) anledning, leilighet, høve• we went there on several occasionsvi dro dit ved flere anledninger• it serves the occasiondet passer svært bra• this is not an occasion for laughterdet passer seg ikke å le nå2) (viktig) begivenhet, tilstelning, anledning, stor hendelse• he always shows up on festive occasionshan dukker alltid opp ved festlige anledninger• let's celebrate the occasionla oss feire begivenheten3) grunn, anledning, (medvirkende) årsak• I never found any occasion to be dissatisfiedjeg har aldri hatt noen grunn til å være misfornøyd• there is no occasion for you to do itdet finnes ingen grunn til at du skal gjøre detas occasion requires etter behovas occasion serves ved passende anledningfind (an) occasion to do something eller find (an) occasion for doing something få anledning til å gjøre noefrom occasion to occasion fra gang til ganggive occasion to gi anledning tilif occasion serves om det passerimprove the occasion utnytte situasjonenmake the most of the occasion utnytte situasjonenoccasions forretninger, ærender• she went about her lawful occasionshun passet sine lovlige forretninger(gammeldags) fornødenheteron occasion nå og da, ved behov, leilighetsvison ordinary occasions eller on ordinary days til hverdagson the occasion of i anledning av• they bought him a car on the occasion of his weddingde kjøpte en bil til ham i anledning av bryllupeton the slightest occasion (gammeldags) ved den minste anledningprofit by the occasion benytte seg av anledningenrise to the occasion eller be equal to the situation være situasjonen voksen vise hva man duger tilshould the occasion arise eller if occasion should arise dersom anledningen skulle by seg, ved behovtake occasion by the forelock gripe sjansentake occasion to (gammeldags) benytte anledningen tilwhen occasion offers når anledningen byr seg, ved anledningIIverb \/əˈkeɪʒ(ə)n\/forårsake, volde, foranledige, gi anledning til• the death of her dog occasioned her much sorrowhundens død voldte henne stor sorgoccasion somebody to do something foranledige noen til å gjøre noe
English-Norwegian dictionary. 2013.